Sofiesvei.no

Sofiesvei.no

Fra frisk til syk og til å bli frisk igjen!!

Fra å være helt frisk, til det å få en diagnose. Verden rundt fortsetter å gå sin gang, men jeg har fått brystkreft... Kreft liksom!! Men i min verden stopper det hele litt opp, men #YOLO #FuckCancer

Bli med å "hei på meg" da vel..

http://blogglisten.no/blogg/www.sofiesvei.no/

Pasientreiser og taxi-fenomen...

HverdagPosted by Sofie Fri, February 20, 2015 00:06:52
Etter bare 6 dager med pasientreiser og daglig taxikjøring, kan jeg kalle meg "proff" i alt fra å være pasasjer, pasient, sekretær, samtalepartner, luktekspert, språktyder, å holde seg fast, "søplebøtte" for sjåførens frustrasjoner, i venting, kvalme, guide, kaffekompis... osv, osv, osv... Kan bare si at det krever sitt i å være "bruker" av pasientreiser, som igjen styres av NAV.... Jada!! Har etter en knapp uke vært borti litt av hvert kan du si og det er et utrolig tungrodd system!!
Først får jeg de tidene jeg skal ha stråling fra sykehuset, og de henviser til pasientreiser, jeg bor for nært sykehuset til å kjøre med helseekspressen (buss) og for derfor enten time tpå starten av dagen eller på slutten av dagen... Jeg har fått på slutten og må da stort sett sitte i kø hjem... Jeg må ringe 1 gang i uka og planlegge når jeg skal hentes og når jeg skal hjem. Jeg forteller når jeg har time, men det er ikke intresant for "pasientreiser". De vil vite når jeg vil hentes... Og det er en form for samletaxi, så jeg vet ikke om jeg får den alene, eller om det er noen i taxien, om vi skal hente noen på veien, eller om vi skal slippe av noen på veien... Så det er litt vanskelig å planlegge... Har allerede kommet for sent 2 ganger pga vi skulle hente noen oppi gokk og slippe av noen, enten på Radiumhospitalet eller smerteklinikken på Skøyen... Så ja, når vil jeg hentes??? Vil bare rekke timen min jeg!!! Så fikk jeg beskjed om at det lønner seg å bestille tur/retur i en og samme bil, for da kan den bare vente på meg... Og jeg selv måtte bestemme hentetid (hva med evt kø, andre pasienter o.l... Ikke vet jeg...)

Så det har jeg gjort noen dager, altså hatt sånn tur/retur bil!! Tullette meg... Men den første dagen hadde jeg ekstra samtale så da måtte jeg bestille returen fra sykehuset!! Og når du kommer til et sykehus, hva er det du ser mest av, jo det er ledige taxier, så tenkte ikke at det var noe problem.... Først i taxien inn måtte jeg holde meg fast, for det var bånn gass og full brems, altså 2 hjul i svingene, sjåføren var sur og det virket ikke som han forsto så mye norsk heller!!! Jada... Og siden det var første gangen var jeg også ekstra nervøs, så det var turen sin ja!!! Men så når jeg skulle hjem... Da måtte jeg stå i kø i skranken på sykehuset for å bestille bil, så fikk jeg beskjed om at jeg kunne påberegne inntil 3 kvarter før jeg ble hentet... (fordi de vil vente lengst mulig i håp om å fylle taxien med flest mulig pasienter, ifølge taxien som er der på 1 minutt) Denne gangen måtte jeg vente i 40 min...Så det er bare å smøre seg med tålmodighet ja... Og den sjøføren var tydeligvis nydusja i parfyme, så det var "digg" det! Neste dag hadde jeg sånn tur/retur, siden behandlingen bare tar 10 min... Siden det er også noe "pasientreiser" anbefaler og ønsker at vi skal gjøre... Jeg bestilte bilen i 3 kvarter før, siden det er jeg som bestemmer hente tid. Denne sjåføren var så irritert over at jeg skulle tur/retur og at han måtte vente på meg... Fordi de får bare betalt for tur og ventetiden... Og da ikke returen!!! Hallo, det er da ikke min feil!! Er visst sånn avtalen mellom taxiselskapene, NAV og pasientreiser er... Og jeg må betale egenandel på kr 135,- om jeg ikke har frikort da!! Så denne sjåføren måtte jeg være med å kjøpe kaffe, for da hadde vi så god tid!! Joda... Men hyggelig var han og jeg fikk så og si hele livshistorien hans på kjøpet!! Samtidig som jeg fikk grundig opplæring i hvordan det er med pasientreiser og takstameter o.l. Fredagen hadde jeg bestillt til samme hentetid og også tur/retur (før jeg visste at jeg skulle få kjeft for å ha gjort det da..) Da hadde jeg hyggelig selskap av en som skulle til radiumhospitalet før jeg kunne stige ut... Dette var en godt innrøyka bil og en meget snakkesalig fyr som kjørte!! Jeg fikk ikke gå ut av bilen før han hadde funnet ut om dette med takstameteret og jeg hadde betalt egenandel og han hadde snakka med sentralen osv... Men han venta da. Men når jeg kom ut så satt det en dame til i bilen og jeg trodde jeg skulle ha følge hjem... Men NEI da... Dette var en dame han hjalp å ringe verkstedet fordi hun ikke kom inn i bilen sin!!! Hallo!!! Jeg har vært å hatt strålebehandling og vil hjem - FORT!!! Så det tok også sin tid da!!

På mandag ble jeg hentet av en også "nydusja" parfymeluktende kar, som også snakka høl i hue på meg (sitter å nesten brekker meg vøtt..) og han kjeftet over at jeg hadde bestillt tur/retur og som heller ikke kunne systemet med dette takstameteret og da jeg ba han om å kjøre en omvei så han kunne få inn litt på takstameteret på den måten, men da fortalte han meg at alle taxier er utstyrt med GPS... Så de er under oppsyn til enhver tid, merkelig sa jeg for ingen av de taxiene jeg har tatt hittil, har kjørt samme vei til Ullevål.
Tirsdag ble jeg hentet i en ren, ikkeluktende bil med en meget hyggelig sjåfør, men da måtte vi finne en gate langt vekkistan som ingen av oss hadde vært i før, for å hente en som skulle til smerteklinikken på skøyen før jeg kunne gå av... Skulle være på sykehuset kl 12, men var der 1225... Joda!!! og tenkte å være smart å bestille returen FØR behandlingen så jeg slapp å vente så lenge, men da måtte jeg vente i 1 time og 15 min. før den j.... bilen kom!! Detta blir gøy!! I går kjørte jeg selv faktisk, og i dag hadde jeg en bil som var ren og pen, men en sjåfør som også var full av parfyme, men han kjørte pent og sa ingenting... Det eneste var at jeg måtte være sekretæren hans pga. telefonen hans var sperret og han måtte få bekreftet fra "pasientreiser" at han kunne ta meg tur/retur!! Så vi får se da, hvor lenge jeg gidder dette pasientreisegreiene... Blir spennende å se hva morgendagen bringer... Om jeg ikke klikker eller at de ALLE virkelig får høre det! Har faktisk bestillt tur/retur!! Så dette er vinterferien sin det tenker jeg!!!! Får vente litt da.. Snu nesa til høyre og late som jeg ikke er der kanskje...

Kjekken foreslår at jeg kontakter TV Norge for forslag om ny realityserie e.l.!!

Love, peace & harmony og litt oppgitthet fra meg X

  • Comments(1)//www.sofiesvei.no/#post106

Beklager...

HverdagPosted by Sofie Tue, January 20, 2015 23:16:06

Beklager at det har vært stille fra meg den siste uka... Har fått "tilsnakk" over at jeg ikke har skrevet, og vet jeg har noen faste lesere, så beklager!! Har vært litt "off" da jeg har hatt endel vondt, og har ikke villet klage og være negativ. Samtidig som at jeg ikke har klart å skrive da jeg har så vonde fingre og skuldre. Har også fått mange gratulasjoner for at jeg er ferdig med behandling og er "friskemeldt" Må bare si at det har jeg ikke!! Har IKKE blitt friskemeldt!!

De kuttet jo cellegifta mi pga. div. bivirkninger og det tar jo ikke 2 dager å bli kvitt alt, når jeg har pumpet kroppen full av gift i 6 mnd. Så har fått beskjed om å smøre meg med tålmodighet...

Har de samme vondtene, men de er værst om kvelden, noe har også blitt værre og noe er blitt litt bedre... I allefall i dag! Det jeg sliter med er mye vann i kroppen og vonde og håvne ben/føtter (har i perioder lyst til å kappe av meg tærne) og sitter stort sett med bena høyt også, men det gir seg liksom ikke. I en periode i ungdommen ble jeg litt mobba for at jeg hadde tykke legger og jeg ble kaldt for "elefanten" Haha, de folka skulle sett de tømmerstokkene jeg har nå, og da sammen med de middagspølsetæra mine!!! Skuldrene mine værker også konstant og hendene sammen med fingre og negler. Så da blir en jo litt negativ og blæææ....

Har i dag vært hos fysion min og vi har startet en ny behandling, som vi prøvde ut i venstre arm i dag... Til nå oppleves det som at det hjelper, så jippi!! Og i min lille "chemo-brain" husker jeg plutselig ikke hva behandlingen heter... Hehe, tror det var noe pulserende greier!!! Men jeg har hele armen i en sånn type pose også blåser den seg sakte opp og lufta går sån pulserende ut igjen... Skjønner du hva jeg mener?? (litt, kanskje?? hehe) Prøvde å ta bilde av det da...

Men, jeg er jo også litt heldig da, for har noen flinke jenter som hjalp meg og dullet med mor i helgen. Var ute på en liten kjøretur på dagen på lørdag og det var ikke ok... Det var så vondt i de jævla føttene mine at fy!! Da var det veldig greit med 2 snupper som ba meg ligge med bena høyt og de laget middag og ryddet av etter på!!


Men HEY.... Glemte nesten... Hallo!!! Sist onsdag bikka jeg FØRR!!!! Dævendøtte!!! Jeg begynner å bli voksen sier dem, samtidig som jeg snart er "jevngammel" med mamma (om jeg skal høre på mamma da...) Men, nei ærlig talt!! De eldste er fortsatt eldst as! Men jeg hadde en fantastisk dag og ble bokstavelig talt feiret fra morgen til kveld... (Fordi jeg fortjener det..) Først ble jeg vekket med sang, kake og gave på senga, så kom "gamlingene" med frokost på døra, så kom herlige vakre venninner og tante på lunsj og de gikk aldri... Satt med bena høyt, nesten hele dagen og bare koste meg.... Fikk blomster levert på døra og det kom folk innom og sa hei osv... Det var vakkert!!! Tusen takk as (stortblunkesmilefjesmedhjerteriøynene) Helt enig i at "Cava er bedre enn tran" Men må bare fremheve en veldig hyggelig melding jeg fikk på fæis...Med påfølgende tekst....Tusen takk storegull og oki da, det er helt greit selv om det ikke er det beste bildet av meg... LÅV JU!!!

Så nå sier jeg bare:Love, peace & harmony fra meg XX

  • Comments(0)//www.sofiesvei.no/#post97

Burde ikke å skrive nå...

HverdagPosted by Sofie Wed, January 07, 2015 21:49:57
Men... Nå er jeg ferdig med 10 av 12 behandlinger med cellegiften Taxol, og er jo egentlig veldig glad for det!! For det betyr at om 2 uker er jeg helt FERDIG med cellegift! Etter det er det tid for stråling!! Vil ikke tenke på det enda, for jeg gruer meg til det også, akurat som jeg gruet meg til å statre på cellegift for nøyaktig 6 måneder siden!

Behandlingen i går gikk greit, er lei så gruer meg alikevel liksom, selv om jeg snart er ferdig!! Men savner så en "hverdag" at jeg holder på å bli sprø... Samtidig som jeg blir kvalm av alle bivirkningene og ubehaget de gir... Er derfor jeg ikke burde å skrive nå! Fordi jeg i skrivende stund er litt negativ i hodet mitt...I går hadde jeg som nevnt behandling og hadde med meg tanta mi. Må si jeg er så utrolig glad for at jeg aldri har vært alene på behandling... De fleste gangene jeg har vært på sykehuset til behandling, ser jeg mange som er der for samme "ærend" men er alene. Men når jeg skal ha stråling må jeg vel bare vende meg til å dra alene... Kan ikke forvente at noen skal ha muligheten til å være med hver dag liksom... og strålinga tar jo ikke så lang tid som cellegifta!! Mer info om det kommer når jeg vet mere selv!! Så nå legger jeg den under sofan frem til 2.2... Hehe... Her legger jeg ut 100% uretusjerte bilder, i motsettning til enkelte andre bloggere... Knis!!Har på litt sminke da... For oppdaget i går at jeg har mistet så og si alt øyenbryn (igjen..) og vipper... "Juhuuu" Men du ser jeg har litt hodehår under der, sant? (Smileblunkefjes)

Nevnte i siste innlegg at jeg sliter med søvnen... Er sikkert derfor jeg ikke er i riktig "sinsstemning" nå... For jeg driver å tvinger meg selv til å ikke sove på dagen nå, og har ikke lagt meg igjen etter at kidza har gått på skolen, og prøver å holde meg våken hele dagen!!! Det er vanskelig... Sov vel 20 min på ettermiddagen på mandag og en timestid i går etter behandlingen. Men i dag har jeg ikke sovet og er helt kake.... Startet dagen i dag med å gå tur... Hadde time hos fastlegen kl 10 og tusla rundt på senteret etterpå før jeg gikk hjem igjen og har siden prøvd å holde meg litt opptatt (for ikke å sove).
Men surrehue som jeg er om dagen klarte jeg å gå hjemmefra uten både linser og briller... Forsto liksom ikke helt hvorfor alt var så tåke og uklart!! Hallo liksom!! Kanskje derfor jeg også har så vondt i hodet nå!! Fikk litt utblåsning hos fastlegen da. Det var digg. Når jeg var på senteret kom jeg over noen fine/digge bukser som var på salg og tenkte det var lurt å prøve dem da... (risterpåhodetmedstoreøynefjes). Gikk vel sånn tålig greit å prøve buksa... Men når du har en kropp som er så sår og øm som min samtidig som hoven og full av vann, så er det ikke bare-bare å få på seg skoene igjen!!! Samtidig som svetten renner! Spør pent damen i butikken om de har et skojern jeg kan låne. Men, nei-da... måtte subbe meg bort til skobutikken som var på andre siden av senteret og krysse fingrene for at jeg ikke traff noen kjente... (gikk også med høretelefoner i ørene så jeg skulle se ut som jeg var i en helt annen verden...) Med skoene i handa, fikk jeg der låne et skojern og strevde som bare det med å få på med de JÆVLA skoa.... (kommentar fra kjekken når han leser; For et syn det må ha vært... Herre min hatt). Det verker i tærne og klarer nesten ikke å "knipe" tærne, så hoven er jeg og det værker skikkelig i fingrene (hele tiden..) Blæ igjen, burde ikke skrive nå kjenner jeg... Hmmmm... Men kom meg hjem til slutt da!!Etter jeg kom hjem har jeg ryddet i kommoden, sånn bare for å gjøre noe... Farlig å sette seg i sofan uten å gjøre no vøtt... Da sovner jeg bare!! På mandag ryddet jeg faktisk i undertøyskuffen... Hallo!!! Da har du problemer as, når jeg ikke klarer å bare "ikke gjøre noen ting" Å, gi meg en hverdag tilbake a!!! Føkk!!!

I morgen skal jeg til en sånn spesialistfysio. For å utelukke at det ikke er noe med lymfene, og fordi jeg har så vondt i brystmuskelen (der jeg opererte), og under og utover venstre arm... Satser på at det bare er muskulært!

Men nå var det nok syting fra meg... Var veldig glad op positiv før i dag da!! Så det kommer tilbake. Humøret er litt sånn berg og dalbane, så "maska" er snart på igjen! Savner håret mitt også...Nå ble jeg litt sånn rørt... Har skifta profilbilde på facebook... Bildet ble tatt i fjor sommer, når vi var på båten og før jeg startet med cellegift, men etter operasjoner!! Bare fordi jeg var lei av det bildet som var der og fordi jeg savner sommer og HÅRET mitt liksom... også har jeg fått så mange fine og hyggelige kommentarer... Tar alle med meg inn i hjertet mitt og vit at det gir meg styrke!!! Alle kommentarer her eller der suges inn og tas vare på! Tusen takk!!Love, peace & harmony fra meg XX

  • Comments(0)//www.sofiesvei.no/#post93

Koble ut og bare slappe av...

HverdagPosted by Sofie Sun, December 07, 2014 23:34:59
Det er vanskelig det!!! Må innrømme at det fortsatt er vanskelig å "gjøre ingenting" og ta det som det kommer og ikke stresse... Når du er vant med at hverdagen går i 200 og du er planlegger, "koreograf" og er den som liksom har kontroll... Da er det litt vanskelig å bare slappe av å ta ting som det kommer!! Alt fra julestress, barna, jobb, husholdning og alt det derre der... Kjenner flere "sånne" som burde roe den ned litt.. Men det er litt (veldig) viktig å lytte litt til kroppen sin... Ja, selv om hodet og den jævla samvittigheten sier noe annet... Men, jeg begynner å bli litt flink til "å lytte" til kroppen min... Eller jeg har bestemt meg for å lytte til den!! Jo mindre stress nå, des fortere blir jeg frisk ikke sant!! Så Hør-hør... Koble ut og ta det som det kommer!!
Jeg har møtt en "medsøster" via brystkreft sidene på facebook, som jeg også møtte på julebordet for den lokale brystkreftforeningen. Herlig å møte noen som er i samme dritten! Hun dro meg med på Yoga på fredag... Hehe, for dere som kjenner meg tenker sikkert nå... Hææææ... Du, yoga!! Men jada! Har aldri skjønt noe av denna yogagreia... Har prøvd det flere ganger og på forskjellige steder med forskjellige instruktører osv... Og når du ligger der og prøver deg på en eller annen "rar" bevegelse eller hva det nå heter osv... Ligger jeg å tenker på alt jeg kunne ha gjort isteden for å være her... Hvor mye jeg kunne gjort på jobben på denne timen, at jeg kunne vasker litt klær eller alle mulige andre rare sysler... Men jeg tenkte shit la gå, er åpen for noe nytt jeg... Og medsøsteren min skrøt dette opp i skyene, da hun pleide å gå der hver fredag før hun måtte begynne å jobbe igjen. Men denne fredagen hadde hun fri og viet den til seg selv! Smart dame as! Og ikke minst det å møte masse medsøstre!

Og seff greier jeg å forsove meg da... Hallo!! Hadde på 3 vekkeklokker der jeg bare har skrudd av eller sovet gjennom... (Har nå laget en "avtale" om daglig vekking med kjekken) Må heller sove om natta og ikke tenke så mye osv... Ja jeg er også et veldig B-menneske!! Men, tilbake til saken! Kom bare 7 min forsent til avtalt sted, da jeg skulle sitte på med henne! Og vi kommer frem i god tid også.

Jeg møter et varmt rom fylt av smilende medsøstre som ønsker meg velkommen, og alle hilser og presenterer seg osv... Det var bare så hyggelig... Et varmt rom både fysisk og psykisk... også med røkelse og myrra...Jeg kunne liksom bare ta av meg lua og være "meg"... Allerede her kjente jeg at jeg slappet av liksom! Instruktøren kommer også å hilser på meg og lurer på "hvor" i behandlingen jeg er osv... om operasjoner og om det er noen spesse hensyn osv... Så er det bare å "finne seg til rette" da! Og nei, jeg skjønte ikke hva jeg skulle bruke alt til... Men hallo!! Dette var MAGISK!!! WOW liksom... Jeg slappet av og på sliutten sovnet jeg til og med... Denne instruktøren, veiledet og viste og rettet på meg så JEG skulle få riktig utbytte... Og ikke minst praten oss "søstre" imellom etterpå... Det er litt sånn som når du nettopp har fått/født barn og snakker med en annen som også har vært igjenom det!! For dette med å ha kreft er litt sånn som en egentlig ikke vet hvordan er før du har det, som på samme måte som før og etter du har født... (nå har jeg selv hatt 2 kjipe fødsler da, og har ikke en "fødekropp", men du skjønner hva jeg mener...)

Når jeg kommer hjem så kubber jeg rett ut på sofan i et par timer... Jeg var helt "læx" lissom... Så nå har jeg fått en ny date på fredager fremover altså!!! (noe jeg aldri hadde trodd...) Så tusen takk for at du dro meg med kjære medsøster!

Ellers har jeg bare slappet av og gjort svært lite i helgen... Tatt det som det kom liksom. Startet på lørdag med å "be meg selv og lillegull" på middag til mamma, da resten av gjengen min ikke var hjemme... Det ble et lite julebord (i mitt og lillegull sine øyne), da det sto pinnekjøtt på menyen, noe av det beste jeg vet av julemat. Søndagen har lillegull og jeg bakt "1 slag", eller det vil si, vi starta i går, men jeg hadde glemt at deigen måtte stå kaldt over natta (selv om jeg sørget for alle ingridienser og leste oppskriften og sånn på fredag...) Så det ble først i dag... Og jeg ble ikke stressa eller noe over min "chemo-brain" eller at planene ble endret osv... Og det er bra!! Så da har vi fått smultringer i hus... Juhuuu...Så nå satser jeg på at restene av forkjølelsen gir seg og at jeg får gode dager... Kjenner at "psyken" min har snudd seg litt i løpet ov helgen og jeg er litt lettere igjen liksom... Satser også på en treningsdate eller to i løpet av uka, sånn utenom yogan altså!! Love, peace & harmony fra meg X

  • Comments(0)//www.sofiesvei.no/#post88

Legevakt og julebord!!

HverdagPosted by Sofie Wed, November 26, 2014 13:53:25
Lørdag var det klart for dans igjen.. Storegull skulle danse med crewet sitt og SubsDans og danse litt på sjølveste National theateret... Et event som heter "Spkrbox". Først greide vi å forsove oss (trodde jeg..) Ja, er i sovemodus de første dagene etter behandling da!!! Så jeg ble drit stressa og rakk verken å sminke meg, spise frokost eller det planlagte toget.... Vi ankommer togstasjonen og kjekken sier var det ikke kl 13. Jeg sjekker og det stemte.. Så da hadde vi plutselig litt god tid igjen... Satte meg i bilen og "tok på" meg bryn, før vi satte oss på togen og inntok "frokosten" der... Hehe!! Vi hadde litt god tid da vi kom til Tigerstaden også, så vi går og får oss litt flytende føde... Men, først opplevelsen av å sminke seg ferdig på et offentlig toalett!!! Freche følte vi oss da vi gikk derfra...Så under jam og oppvarming skjedde det da!!! Sier bare "Backspin + scenekant = Auuu

Da var det bare å komme seg på legevakta da!! Og ikke hver dag du kan skrye av å ha blitt bært ut av National theateret på ekte Wenche Foss vis...Takk og pris for sterke venninner altså!! Takk for hjelpen til alle som hjalp en mor som ikke har så mange krefter om dagen, og har en hjerne som er litt treg... Vel fremme på legevakta kommer også bestefar for å være assistent.. Da mor egentlig ikke bør oppbevare seg på et venterom og den slags... Men dro "kreftkortet" og snek litt i køen... Men satt der med munnbind og følte meg skikkelig frech!!Resultatet viste seg å være en brukket storetå!!! Auuuuu!! Ingen gips, men krykker! Så da er det "bare" å holde seg i ro da.... Kremt!!
I går var jeg på julebord... Med den lokale brystkreftforeningen, på Strand restaurant. Kjente ingen, men hadde en "blind-date" (men som vi begge hadde glemt) Vi hukka opp litt uti da. Hadde pyntet meg og tatt på finstasen også!! Var så klar som jeg kunne bli, for julebord!!Men må jo ærlig innrømme at jeg var en av de yngste som var der... Den eldste hadde nylig runda 90, så da ble det sang og greier!! Må jo egentlig si at det var godt å se at det var så mange "voksene" der! Jeg hadde noen utrolig hyggelige borddamer, og jeg er jo ikke den som er vanskelig å få i samtale, så skravla gikk både til høyre, venstre og rett frem. Godt var det å endelig se så mange "av oss" sånn face to face... Nydelig mat selvfølgelig var det også!! Fikk skryt over at jeg gikk med sjal på hodet og ikke parykk e.l. også... Fikk en kommentar fra en medsøster ide jeg skulle gå, som var så fin at jeg vil dele den med dere, den var sånn som bare en medsøster kan si! "Du, du ser utrolig godt ut, pent sminket, og tøff som går med sjal... Men du ser så godt ut - selv om jeg vet at du ikke har det godt inni deg..." Takk kjære medsøster...Nydelig ribbe med en vri, til hovedrett og brownies med sorbet til desert. Nam-nam!!
Ellers har bivirkningene vært så som så denne uka... Mye verking i ledd/muskler/skjelett og masse "Chemo-brain"!!! Fikk foresten ikke medhold i klagen på bota mi... Var vel ventet men måtte også prøve på litt forståelse!!

Har også blandet linsene mine litt da... Gått rundt med høyre linse på venstre og motsatt... Husket vel ikke hvilket øye som var hvilket når jeg sto med linsa på fingeren... Gikk så langt at jeg gikk til opptikkeren og klaget på at det måtte være noe galt med dem... Ble anbefalt å prøve å bytte om, om ikke skulle jeg få nye... og vips... Da var tåkesyn, hodevondt og svimmelhet borte gitt... Haha - er'e mulig lissom!!

Da er det bare å gjøre seg klar (igjen) til ny runde... Byttet til onsdag nå, pga jula... For 1. juledag og 1. nyttårsdag er jo på en torsdag i år (som har vært min behandlingsdag frem til nå) Så nå har jeg det på onsdager fremover... og jada juleaften er på en onsdag i år!!! Men håper vi får byttet til lillejuleaften da... Har dere foresten sett den siste reklamefilmen til Brystkreftforeningen??
Love, peace & harmony fra meg x

  • Comments(1)//www.sofiesvei.no/#post83

En forsmak eller???

HverdagPosted by Sofie Tue, November 11, 2014 22:40:21
Verkingen i muskler og ledd avtar mer og mer kveld for kveld... Har sovet på meg litt stiv nakke og hodet verker om kvelden, men er greit på dagtid!

Men har så inn i huleheite hetetokter at jeg holder på å bli sprø... De er verst om kvelden og om natta... I natt har de vært ekstreme!!! Herre min liksom... Er dette bare en forsmak på overgangsalderen eller?? Hallo er jo ikke FØRR enda... Men har fått beskjed om at cellegifta er med på å "sette" meg i overgangsalderen, så det er vel en bivirkning da!! Men hallo liksom... Kulen litt a og la meg runde FØRR først!!!

Dette med hverdag og ting som skjer i hverdagen kan jeg ikke styre unna.. Spess det å ha eller få syke barn.. Den er litt vrien, når mamma helst skal unngå all form for smitte osv... Kanke kaste ut ungen heller... Så er det jo den når barna er syke trenger de litt ekstra kjærlighet og omsorg også... Ikke lett for mammahjertet!!! Lillegull er syk og er potte tett i nesa og har feber på dag 3. Vi driver å slenger slengkyss til hverandre da. Hun vet jeg helst vil kose henne og ha henne inntil meg da... Men da er det jo greit å ringe mormor og be om litt snop siden mamma ikke kan kose... Og det er jo det vi har besteforeldre til... Bestefar kommer løpende med litt snop da, og favoritten smørbukk også (Hjerteriøyneneblunkesmilefjes)Pad, høretelefoner og snytepapir hører også med... Så slipper jeg å høre på den dårlige døbbingen osv.. Hehe...Fått meg en liten treningsøkt i dag også da, 1 sykkeltime gjorde susen med fint selskap i dag også!! Vi får bare krysse fingrene og håpe jeg ikke blir smittet av lillegull, også satser jeg på at hun snart er frisk igjen...

Har også vært flink denne uka med å ikke ha masse avtaler og planer... Viktig at jeg ikke stresser har jeg skjønt.
Peace, love & harmony fra meg x

  • Comments(0)//www.sofiesvei.no/#post77

Livslyst!!

HverdagPosted by Sofie Sat, November 01, 2014 16:27:11
Formen er grei.. Men den er skiftende! Det går så veldig opp og ned liksom. Kan være høyt der oppe det ene øyeblikket for så å få skikkelig angst, og blir da så lei meg. Men er jo nå i "goduka" mi og vil nyte den fullt ut!! Hukommelsen min er helt på viddene som nevnt tidligere. Har nå kjøpt meg en liten blokk og en pen som jeg har med meg hele tiden, der skriver jeg opp og stryker når det er gjennomført!! (bare jeg husker å lese i den da... Haha)I går var jeg skikkelig "høy" på livet... Først var jeg ute og gikk en tur, under en blondeparaply... (Tror den kanskje er mamma sin..??..) Så kjøpte jeg meg et par nye luer... Haha..Så var jeg på kafé med en god kollega og det var masse skravlings, før jeg måtte hjem og forberede til kvelden og årets store greie her i rekka jeg bor... Halloween... Det har gått litt sport i det å "ta av litt" og skremme kidza som kommer på døra!! Haha, bare digger det!! Storegull skulle på fest og lillegull skulle gå rundt i nabolaget på "knask eller knep". Og jeg syns det er så gøy å sminke dem og sånnt.. Nye greier i år og er ganske fornøyd med resultatet... (om jeg skal si det selv..)Måtte jo gjøre litt med meg selv også da.. Hehe og "utnytte" situasjonen jeg nå er i (altså det å være skalla..) max liksom... Fikk mange spørsmål da, om jeg hadde sånn skalla parykk osv.. og ikke minst det morsomste... Var mange som skrek og ble redde!!! Haha, kjekken sto i kjøkkenvinduet med maske og drill og jeg sto i døra og blinket med lyset... (Har sånn koøye i døra)Haha, LOVE IT!!!

Men i dag er ikke formen så bra igjen... Skulle bare en kjapp tur i butikken, skal bort på middag i dag! Og dust som jeg er, så går jeg i butikken på en lørdag... Lørdag + butikker = masse folk!!! Fikk skikkelig angt og ville bare sette meg ned og grine... Det hjelper jo ikke å prøve å være litt anonym når jeg har skikkelige røde øyne også... Driver jo å mister øyevippehår og hadde et i øyet som jeg ikke fikk ut som irriterte og klødde så... Så folk trodde vel jeg hadde vært "utpå" i går eller at det var Halloween i dag..
Men her om dagen så kjøpte jeg meg en bok (som jeg egentlig bestilte for lenge siden, men glemt å hente den...) Det er den førte boken til Anbjørg Sætre Håtun, Livslyst. Den har jeg lest i når jeg har vært alene og på senga... Og den er så jævlig "spot on". Kjennner meg igjen i det meste hun skriver... og tårene mine renner... Dette er kanskje min måte å få "det ut" på. For det er godt å få ut tårene, de jeg jobber så med å holde tilbake! Så skriver hun også at det er så lite som kan få henne til å "reagere" med følelser, noe jeg kjenner så igjen... Og også det at hun har jobbet med helse og på den andre siden av bordet (som jeg også gjør... jeg er vant til å være hjelperen og ikke den som får hjelp liksom...) Et lite sitat:

"Og så begynner jeg å gråte. Igjen.
For det er sånne små ting,
som en sang,
et ord,
et bilde
eller en tekst
som kan få meg til å knekke sammen.

Og mens jeg sitter der alene på hotellrommet i Bergen og kjenner tårene renne, så går det opp for meg at jeg er en av dem:
Jeg er en av hverdagsheltene.
Jeg er en av dem jeg skulle rose i takketalen jeg hadde planlagt å holde.
En av dem som opplever sykdom,
smerte,
urettferdighet
og sorg,
men jeg lever videre
- som må leve videre-
"

Tårene mine renner... ja, jeg er en av dem....

Tusen takk Anbjørg... Jeg tror du ser meg...

  • Comments(1)//www.sofiesvei.no/#post72

Aktiv mot kreft!!

HverdagPosted by Sofie Wed, October 29, 2014 23:15:35
Nå har jeg så og si gått rundt å smilt siden fredag... Fikk masse ny energi og boost etter en så fantastisk kveld. Startet Lørdagen meg å gå en lang tur, enda både jeg og gjengen min var kjempe slitene... Det var bare så deilig å våkne uten å ha angst og angsten var borte hele dagen!!

Søndagen var jeg så heldig at jeg fikk være med min kjære nabo (som forøvrig bare er supersprek..) å trene på jobben hennes!! Eget treningsstudio der det ikke var så mange, så smittefaren der, vil jeg si var minimal... Og vips så fikk jeg meg en PT også!!! Hehe..Og der fikk jeg kjørt meg gitt... Hehe, skulle ikke ta i så mye, men måtte jo gi litt da!! Blir jo fortsatt lett svimmel og formen er jo ikke så bra, når det meste er nedbrutt og du stort sett har ligget på sofan den siste tiden (selv om jeg har vært flink når formen har vært bra)... Litt verking i musklene og bare litt svimmel!!

Angsten kom "å tok" meg litt igjen i kveldinga... Da hadde jeg ikke tatt noen medisiner siden dagen på fredag heller, men den kom skikkelig igjen! Og for å være helt ærlig nå, så husker jeg ikke så mye og det er vanskelig å skille dager fra hverandre og sånn... Opplever at denne hukommelsen min bare blir dårligere og dårligere! Pleier å ha en ganske god husk av både detaljer og hendelser osv... Men nå er det litt sånn "Hææ, det husker jeg ikke" Kjedelig as. Så må vel bli enda flinkere til å skrive ned osv.. Så sorry om jeg glemmer noe, gjør mitt beste da!!

På tirsdag var jeg (endelig) hos en sånn "snakkemann"... PHUUUU!!! Det var digg det! Det var en fantastisk kemi fra første sekund!! Det var også litt sånn at han både så meg, og at han hadde kjent meg lenge... Nå skal jeg ikke fortelle detaljer over det vi snakket om og sånn... Men jeg kan fortelle noe av det han sa; jeg er ikke deprimert!! (og det er jo veldig bra!!) Han sa jeg var lei meg, og hadde mye tristhet inni meg liksom... At jeg ikke lar det kommet ut! Han sa også at han regnet med at dette er noe både familie og venner ville forstå at jeg var lei meg og kunne ha noen dårlige dager... Han sa det var så tydelig at jeg har så mye livslyst og at jeg har mye omsorg for de rundt meg... Jeg måtte ikke være så bekymret for dem hele tiden, jeg må gi meg selv litt omsorg også og ikke undertrykke mine egne følelser osv... Oki da!!! Øver meg på det også!!!! Var flink å dro for å trene etterpå da!!! Selv om jeg er DRIIIIT støl etter "PTtimen" min på søndag!Fikk litt ny energi fra nabon etterpå da.. MmmmmI dag har også vært på tur da... 5 km faktisk, er skikkelig i draget om dagen altså!!! Fin-fint turfølge hadde jeg også!
Angsten min har kommet og gått de siste dagene, men alt i alt bedre enn forige uke!!! Så nå driver jeg også å øver meg på "å gråte" å få det ut liksom og godta at jeg er lei meg! Hmmm... I skrivende stund er jeg veldig glad da... Vil ikke tenke på neste uke og neste cellegift... enda i allefall...
Men en liten ting jeg må dele.. Hehe!! Vet ikke helt om jeg skal le eller gråte liksom. I forige uke, når jeg var skikkelig "nede" måtte jeg innom den lokale Kiwi butikken!! Hadde på meg caps og prøvde å ikke få øyekontakt med noen liksom... Ville fort inn og fort ut! Målrettet med andre ord. Når jeg kommer til kassa, ser kassadamen på meg med store øyne... "Å, er det deg.. Jeg kjente deg nesten ikke igjen" nærmest roper hun... Hehe ja, det er meg, svarer jeg, litt lavt. Kassadamen (nesten roper): "Åååå, stakars deg, har du blitt syk"... Eeee, ja jeg har blitt syk (hvisker jeg nesten og vil bare komme meg så langt bort som overhodet mulig). Kassadamen (roper fortsatt): "Men stakars dere, det er jo helt forferdelig. Hvordan går det? og hvor alvorlig er det? Må bare si staaaakars dere altså..." Jeg: Beklager altså, men er ikke helt i form, men der borte ser jeg noen jeg ikke vil snakke med akkuratt i dag, så jeg må løpe.. Kan jeg få betale de 2 varene mine og gå... Kassadamen (fortsatt ropende): "Men jeg syns så synd på dere og deg altså... Dette kommer til å gå bra vet du" ..... Øøøøø hva skal jeg si... Antenner hva er det?

Love, peace and harmony fra meg ps.#FuckCancer og #AktivMotKreft

  • Comments(1)//www.sofiesvei.no/#post71
Next »