Sofiesvei.no

Sofiesvei.no

Fra frisk til syk og til å bli frisk igjen!!

Fra å være helt frisk, til det å få en diagnose. Verden rundt fortsetter å gå sin gang, men jeg har fått brystkreft... Kreft liksom!! Men i min verden stopper det hele litt opp, men #YOLO #FuckCancer

Bli med å "hei på meg" da vel..

http://blogglisten.no/blogg/www.sofiesvei.no/

100 % pur lykke...

Min verdenPosted by Sofie Tue, February 17, 2015 23:53:23
Hvordan skal jeg begynne?? Jeg er så takknemmelig og så glad!! Jeg har hatt den beste bursdagsfeiringen jeg kan huske... Har svevd på en stor rosa sky siden festen. Årets fest!! Dette bildet er vel og merke dagen derpå, og under oppryddingen... Men se som jeg svever og hvor lykelig jeg er da... Hadde noen tatt CT, MR eller annen type bilder av mine indre organer hadde dere bare sett ett stort smil og et hovent hjerte... Hovent av lykke...

Nå har det seg slik at jeg digger å planlegge og jeg pleier å planlegge i god tid, så denne 40 års feiringen har jeg hatt i bakhodet i ett par år da vet du... Hadde planlagt sted og deler av tema!! Med at jeg ville ha akefest med påfølgende "after-akefest", stedet var også bestemt. Måtte slenge på et ekstratema sånn nå etter omstendighetene... Og etter jeg fikk diagnosen ble alt så usikkert, bestemte jeg meg for at om jeg ikke var i form så skulle jeg utsette hele greia i ett år!!! Jeg har ikke planer om å fortelle alle små detaljer osv... Men vil bare ha frem det at det var så gøy!!!

Men saken er at jeg har så sykt bra folk rundt meg... Og uten dem hadde det ikke vært mulig å gjennomføre! Så jeg vil egentlig bare rette en stor takk til de som gjorde dette mulig!! For det hadde ikke blitt noen fest uten enkelte aktører... De (hun) tok styringa, fiksa, planla, laget div. lister til meg, laget mat, pynta, fikk i sving andre (også familien sin) osv, osv, osv og gjorde denne fantastiske dagen-kvelden-natta faktisk mulig... For jeg hadde ikke sjans til å fikse alt detta sjæl!! Derpå er jeg også litt forundra... Jeg er jo egentlig av den typen som skal fikse alt sjæl, og er som så mange andre elendig i å ta imot hjelp osv. Men jeg klarte det og jeg fikk den beste kvelden ever... Får ikke rost nok og får heller ikke takka nok!! Nå er det jo også slik at Norge er bygd opp på dugnad og vi nordmenn elsker jo å hjelpe, er bare så vanskelig å ta imot... Så neste gang noen tilbyr hjelp, så ta imot!! Og jeg vet at jeg skylder å stå i skrubben på neste store fest, bake kaker skal jeg og pynte og rydde!! Med handa på hjertet, jeg lover... Oki!!!

Tema for festen bortset fra å ake, after-aking var selvsagt parykk... Og jeg fikk faktisk de fineste kakene også... Herre min hatt, Det var KAKENE sine det ja!!! Og sist men ikke minst har en en av mine beste som sendte mail til brystkreftforeningen, der hun fortalte om festen osv... Også fikk hun tilsendt 100 rosa sløyfer som vi solgte, og da til inntekt for brystkreftforeningen... Hallo lissom... Vi fikk inn ca 4500 om jeg ikke husker feil!! Vi ga lang masj i vekslepenger og både DJ og andre ble smykket med fine rosa sløyfer!!

Og hadde foresten den kuleste og beste DJ, Darc Mark (som er dommer i "Mitt dansecrew") og 2 av de jeg elsker å se danse, kom faktisk og DANSET FOR MEG... "dEEp doWN dopEiZM" i mitt hjerte foralltid!!! Her er noen bilder fra kvelden... Stemningen får du bare fantasere om... For den var DOPE og den beste...

Før festen var jeg foresten også innom min gode venn på "HUD" i Asker og fikk på vipper, fin sant!!
Og jeg kunne fortsatt og fortsatt... Har over 200 bilder fra denne "årests fest" Kjenner dere stemninga eller??? Jeg holdt også en tale sånn før maten, har jobbet på den de nettene jeg ikke har fått helt til å sove, så den er litt sånn sentimental da... Den gikk litt utenom manus, men her er "orginalen"... (med noen bortklipp...)


Jeg 40 år...

WOW… Så mange som har kommet for å feire MEG!! Jeg er heldig jeg... Skål! (Å jeg blir helt rørt også gråter jeg litt, men kan ikke gråte fordi jeg har på løsvipper...).

Velkommen til "årets fest"... I kveld og natt skal vi slå ut håret og FESTE!!!

Men, det er jo alle som kjenner hverandre her.. Men jeg lover at alle er sånne skikkelige ålreite partyfolk, er jo en grunn for at dere er invitert da...

Jeg er jo ikke vant med å være på "denne» siden… Og jeg er vel skikkelig "dårlig oppdratt", der jeg har lært at jeg skal klare meg sjæl!! Så det er utrolig vanskelig for meg å både be om hjelp og det å ta imot hjelp… Det ER vanskelig… Det er utrolig vanskelig for meg å gi fra seg så mye kontroll på en gang… Og fra dag 1 etter jeg ble syk har folk vært så utrolig hjelpsomme og gode!! (nå skal jeg begynne å grine, så vi skåler litt da!!!) Jeg er så utrolig takknemmelig og jeg håper dere forstår hvor takknemmelig jeg er…

Først vil jeg takke kjæresten min... For at du ER og har stått støtt fra dag 1! Du er min klippe kjekken! Vi har hatt "noen" tøffe prøvelser det siste året!! Men hey! Her står vi, sterkere en noen gang... Elsker deg! Skål for Kjekken...

Så må jeg jo takke Marianne eller Patymaja som er hennes alias... Uten henne hadde det ikke blitt fest i dag.... Hun har vært sjefen min i hele planleggingsperioden og jeg har ikke fått lov til å gjøre noe (nesten da) Og hun har fått med seg både søstern sin Camilla aka Svettlana og datteren Emily som medhjelpere på kjøkkenet og sånn... Tusen hjertelig takk!! En skål for Partymaja (og tro meg du skal få din takk...) Og så en skål for hjelperene hennes... !!! Og ikke minst tusen takk til alle dere andre (spess Lise, Nina og Tone) som har bakt, og takk til dere som har rigga, mixa, selger og andre ting som kommer senere utover kvelden!! og ups... glemte nesten dere som skal hjelpe til med ryddingen i morgen, hehe.. Digger dere alle as!!! Dobbelt skål!!

Må også si en takk til mine kjære foreldre!!! Gleder meg helt sykt til vi skal til NY!! Og seff resten av familien.. Både helårsfamilien, sommerfamilen, 4-stjernersfamilien, Sommerfuglene og vennefamilien!! ;) Er dere som holder meg oppe og sterk!!!

Så var det noen ord da... Vi har hatt ett tøft år... Selv om det ikke er ferdig enda så satser vi på at det "værste" er over nå... Jeg starter på siste etappen på onsdag!! Før jeg skal starte med rehabiliteringen da... men det tar vi da.. og har faktisk medt meg på holmenkollstafetten, sammen med en bunke medsøstre... Så tar imot all form for hjelp til trim og forberedelser med takk... Hehe for jeg har planer om å fullføre min etappe as, om så krabbene!! Det blir gøy.

Men denne tiden har også gitt meg så mye! Jeg har fått nye venner, og da gode venner, jeg har kommet så mye nærere allerede gode venner, og noen jeg kjente bare litt før kan jeg nå anse som gode og kjære venner.... Tusen takk for så mange gode samtaler, både med og uten tårer og latter... Utrolig takknemmelig.... Noen har dessverre ikke fått til å komme i kveld, men de er med oss i tankene... Skål for dem og dere ;)

Så må jeg jo bare oppfordre alle til å kjøpe noen rosa sløyfer... For å støtte sånne som meg og brystkreftforeningen!! Tusen takk for at du fiksa dette Hanne aka Booginight... Den mailen du sendte brystkreftforeningen fikk meg skikkelig på grinern as… Også er det den andre Hanne som selger de da, og vi driter vel i vekslepengene eller??? Haha

Vil jo egentlig si enda mer og takke hver og en av dere….. Men det får jeg ikke lov til av sjefen min... Jeg er heldig som har en så kul og ålreit heiagjeng... Vi må jo spise og ikke minst feste... for alt er "timea og tilrettelagt»

Men tenk a... At så mange har kommet for å feire meg og livet!!!!

Skål alle sammen!! LÅV JU ÅL!!!

Avslutningsvis vil jeg bare si takk for alle fine ord, gaver, dans og alt.... Vil også komme med en liten form for reklame... Haha... Har noen herlige venninner som "tar meg på ordet"... Haha... Jeg ønsket meg egentlig ikke så mye til dagen min... Jeg ønsket meg en fest og å se folk kose seg og "slå ut håret"... Men et par har lurt litt da, på hva jeg ønsker meg... Mine ord har vært de samme som de var til jul! Nemlig hår og ny kropp (altså en kropp som er frisk og ikke har vondt og sånn...) Takk for seg....

Love, peace & harmony fra meg XXX

  • Comments(4)//www.sofiesvei.no/#post105

TOM!!!

Min verdenPosted by Sofie Tue, December 16, 2014 20:45:53
Nå er det noen dager siden jeg har skrevet... Og det har vært lite produktivitet fra min side om dagen. Har heller ikke planer om å skrive så mye i dag. Er liksom litt "tom" om dagen, og klarer ikke å skrive. Har ikke energien! Sorry!! Vet jeg har flere trofaste lesere, men jeg kommer sterkere tilbake. Sliter med søvnen og masse hetetokter, så søvnkvaliteten blir dårlig og jeg blir sliten. Samler de kreftene jeg har til å "fikse" jul og lage hverdag for kidza. De betyr alt for meg og håper sånn selv om, selv om... At de får en fin og god jul, og at de ikke husker denne julen som da "mamma var syk". Men jeg er så utrolig heldig som har så mange fine folk rundt meg... Evig takknemmelig!! Men vil bare si fra at jeg har det greit og ok, sånn etter forholdene. Skal få skrevet litt mer vettugt i løpet av morgen dagen når jeg har sovet litt til og mest sansynlig har litt mer energi og ikke er så "tom"... Men har opplevd så mye fint i det siste også, så det kommer, snart!!!

Love, peace & harmony fra meg x

  • Comments(1)//www.sofiesvei.no/#post90

Ups.. der var jeg halvveis gitt...

Min verdenPosted by Sofie Fri, December 12, 2014 00:35:44
Nå var det plutselig lenge siden jeg har skrevet litt... Har vært litt "opptatt" og tatt meg litt fri fra "tankene mine... Formen er grei og jeg holder det gående med positive tanker og prøver å slappe av og ta det som det kommer! Også har jeg måtte ta litt avstand iht skrivingen, da jeg er litt "lei meg selv" liksom...

Men, hallo... Nå er jeg halvveis!!! Altså nærmere ferdig med all denna (sorry uttrykket) jævladrittcelleforbannagifta.... Ja, det er noe dritt denne cellegifta og diagnosen min!! Men nå er jeg jo ett par dager over halvveis!

Så hva har skjedd de siste dagene... Jo, jeg har pusla litt med litt baking, når formen har vært der. Har vært på julelunsj med kollegaer, trent og fått en ny dose gift... og i dag har jeg "fiffa" meg litt og det har vært det beste med hele uka.

På tirsdag var jeg og trente litt, eller prøvde og gjorde så godt jeg kunne... Har aldri vært mer uggen og hatt mer råttene muskler... Har forhørt meg litt og det er visst helt normalt!!! Og skal visst bli enda mer "råtten" i musklene før jeg er ferdig med dritten... Blæææ lissom!!! Men når formen er der prøver jeg så godt jeg kan å være i en eller annen form for aktivitet... Gå litt tur, gjøre litt hjemme, bake, osv... Men det viktigste er at jeg lytter til kroppen!! Ja, jeg må lytte...

Denne gangen hadde jeg med meg mamma på behandlingen. Nydelig vær var det også og vi fikk et glimt av sola! Er så glad for at jeg slipper å gå alene. Denne gangen gikk det fint igjen. Få bivirkninger underveis og vi satt å så på fredsprisutdelingen og vips der sovnet jeg gitt... Hehe!I kveldinga når jeg kom hjem var formen også fin, litt slapp men fin og jeg fikk laget "husets" favoritt...
Men hør her... I dag har jeg følt meg "litt" frisk og blitt litt fin... men "den følelsen" altså... Har sett det har grodd litt hår her og der og i dag var jeg hos min gode venninne på "HUD" og sett om hun kan fikse meg litt liksom... Hun fikk frie hender og vips så fikk jeg litt farge på både bryn og vipper og jeg fikk litt "ansikt" igjen, sånn helt uten sminke altså... Hallo... Jeg kan ikke beskrive hvor godt det føltes å både vokse litt og få litt farge i fleisen igjen... Vet jo ikke om jeg mister håret som vokser ut igjen, igjen... men "DEN FØLELSEN" Godt!!!! Kjære Mona... Du er GULL!!!Se, både bryn og vipper helt uten sminke!!! (SMILER)

Ja, håret på skallen har også begynnt å gro... Vet som nevnt ikke om det blir værende, men jeg liker at det vokser... Selv om jeg har hatt sykt med sånn prikking i hodebunnen igjen i dag, sånn som jeg hadde før jeg mistet det sist... Men later som at jeg snart må ta en tur til Gry å få meg en klipp da... Hehe!Høye viker fortsatt da... Og håret er like mykt som babyhår! Lille kylling sier de! Nei, nå må jeg "lade" litt... Yoga i morgen, og en helg med mye å smile av og for... Gleder meg så altså!!!

Love, peace & harmony fra meg X



  • Comments(1)//www.sofiesvei.no/#post89

Det å "dele"

Min verdenPosted by Sofie Mon, December 01, 2014 22:38:06
Etter forrige innlegg valgte jeg å selv dele bloggen min på min facebook side... Det viste seg at ikke alle hadde fått det med seg at jeg var syk... Samtidig som jeg har opplevd en overveldene respons... Tusen takk... Er ydmyk og takknemmelig for all "heiing" fra fjern og nær!!!Har lenge vært veldig usikker, og diskutert veldig med meg selv frem og tilbake på om jeg ville gjøre det eller ikke... Det har vært ok at andre har gjort det, men har ikke villet, eller vært klar for å gjøre det selv... Og tilbakemeldingene har ikke latt vente på seg... Må bare presisere igjen at jeg ikke har gjort det for å få sympati!!!
Grunnen til at jeg skriver er egentlig veldig enkel...
Jeg skriver for meg selv som en slags dagbok om hvordan det er å plutselig bli syk. Jeg er ærlig og sier det som det er. Har fått tilbakemeldinger om at jeg er modig og tøff osv... Dette føler jeg ikke selv, jeg bare skriver fra hjertet og deler min historie. Jeg har også et ønske om at det kan hjelpe andre som er i samme situasjon, samtidig som det gir deg og mine nære et innblikk i hvordan det er å leve med diagnose og all behandling osv.. Samtidig som det er en form for terapi for meg selv og få alt ut av hodet mitt liksom.. Men må ærlig innrømme at all heiing gir meg styrke og jeg blir så ydmyk og takknemmelig på samme tid!! De siste dagene, og spess helgen har vært litt tøffe for meg... På flere måter... Jeg har vært syk med forkjølelse, ikke feber men mye vondt i halsen og flere dager uten stemme, hostet og tett nese... Blæææ og promp! Jeg har hatt tilnærmet null energi også... Har vært litt fløsom og syntes det har vært dårlig gjort liksom. Er det noen som bare vil meg vondt eller hva?? En annen ting som er litt kjipt, er at jeg er et meget sosialt vesen... Hadde håpet jeg orket å ta en liten tur på julebordet til jobben på fredag, men måtte melde pass i siste liten. Er litt vanskelig dette med at hodet vil en ting mens kroppen ikke gidder å prøve engang... Hallo!!! Men som nevnt før, jeg skal ta igjen as... Jeg kommer meg snart!! Helgen ble takk og pris avsluttet på en god og fin måte. "Fikk" en tenåring i huset i går og det ble en fin feiring. Tusen takk til mine kjære foreldre som tok seg av selskapet og oppvartningen! Hadde bakt litt da... Som min venninne sa; "Har en følelse av at vi er på landet, og i konfirmasjon..." Hehe Hadde glemt at svigermor skulle bake en kake også følte jeg at jeg måtte "stille med noe lissom" Haha, tror det var 7-8 forskjellige kaker (oppgittmedstoreøynesmilefjes). Men hadde meget god hjelp fra jentene da, og tenåringen bakete også selv... Men feiringen ble bra og jenta var fornøyd! Ble også ferdig med julekalenderene på lørdag... Har bestemt meg for bare å slappe av (må jo fortsatt øve på det) og bare ta ting som det kommer... Jula kommer uansett den, og med de tilbudene jeg har fått i helgen om hjelp så er det 0 (null) prob. Selv om jeg lider av dette jævla syndromet "flink pike" og skal klare alt selv. Nå må jeg bare sørge for å bli frisk for denne forkjølelsen som jeg forøvrig har "sagt opp" men den vil ikke ta min oppsigelse seriøst.... Men nå som det kommer sort på hvitt bør den jo ta hintet da!! Eller? Skulle til legen kl 09 i dag og har greid å skru av alle klokker osv og våknet først kl 11:30... Måtte ringe og be om tilgivelse.. Hehe, jeg ble tilgitt!!! I morgen skal jeg på sykehuset til legen min, skal også ta en blodprøve og sjekke CRP siden jeg ikke blir frisk. Tenkte også jeg skulle be pent om jeg også kan få en form for energisprøyte i rompa!!! Love, peace & harmony fra meg x

  • Comments(0)//www.sofiesvei.no/#post85

Endelig!

Min verdenPosted by Sofie Wed, October 22, 2014 23:44:16
Som jeg nevnte i går, har jeg flere ting på hjertet om dagen og ting jeg gjerne vil dele med dere..

For de av dere som kjenner meg er jeg lidenskaplig opptatt av at barn skal ha en trygg og god oppvekst. Samt at jeg har vært veldig opptatt av at mine to barn skal få tilbud om å snakke med noen og helst noen profesjonelle iht. det det å være barn som pårørende.

Det å ha en forelder som er alvorlig syk kan skape mange fantasier og frustrasjon hos barn. Også det at de kan snakke med noen som er "deres" og noen de kan dele tanker og opplevelser med osv... Jeg har gjort så godt jeg har kunnet, med å snakke med dem, forklare og dele osv... Men jeg vet av arbeidserfaring at "jeg" ikke er tilstrekkelig...

Kreftkoordinatoren i kommunen jeg bor mener jeg har gjort alt det rette, og mente at det kanskje er tilstrekkelig... Men det er det ikke i "min verden". For et par uker siden kom jeg over noe som skulle starte opp i Drammen. Treffpunkt heter det (måtte riktignok lete endel og finne ut av dette selv, altså ingen info eller invitasjon osv..) Så dette er et forbedringspunkt for kreftforeningen... Involver barna og spre slike ting, så det blir lettere å finne og gjør det til en vane å informere foreldre o.l.!!!!
"Treffpunkt - møteplass for barn og unge i Drammen. Barn og unge som har alvorlig sykdom i familien eller som har mistet noen kan ha god nytte av å møte andre i samme situasjon. Her kan barna snakke om følelser som for eksempel redsel, sorg og savn, men det er også rom for å le og være glade. Her får de et pusterom fra sykdom. Alle barn og unge mellom 6 og 16 år som har noen i familien er syke eller har mistet noen kan bli med! Barna får mulighet til å snakke med hverandre og voksne ledere om deres situasjon. I tillegg til samtale vil det være ulike aktiviteter - alt fra spille kort til mer fysiske aktiviteter. Barna er selv med å bestemme innhold i både samtaler og aktiviteter.

Vår erfaring er at barn ofte deler viktige ting mens de holder på med noe annet. Vi lager mat sammen, et enkelt og sunt måltid som barna er med på å bestemme.

Treffpunkt blir ledet av voksne med erfaring fra arbeid med barn og unge. De har taushetsplikt og har levert politiattest."

Arrangementet er gratis

Jentene mine var på første møtet i går... Og de hadde hatt et supert treff og stortrivdes.. (Mammahjertet gråter av glede...) De hadde fått fortelle, fått støtte, hørt andre historier og kost seg... Så tusen takk!! Jeg spurte også lillegull når vi kom hjem, om hva de hadde snakket om osv... Da fikk jeg til svar: "Mamma det vil jeg ikke si, eller det kan jeg ikke fortelle deg... Du skjønner vi har taushetsplikt og dette er vårt sted mamma..." Så der fikk jeg den, hehe! Men hovedgreia er at de trivdes og vil tilbake.. Så jeg vil si at dette var noe de trengte også... Mammahjertet smiler av glede!!

Ofte får jeg spørsmål om hva jeg gjør om dagen, og hvordan jeg får tiden til å gå osv... Kan ikke svare annet at alt kommer så helt ann på dagsformen!! Alt fra å gå tur med en venninne, som jeg gjorde på mandag. Til å se på dårlig dag-tv... Nå skal jeg også leke kunstner og har fått et oppdrag av en Dansemamma, skal fortelle om det senere. Her om dagen var jeg også innom "Lykkehaven galleri" og der fikk jeg møte selveste Bjørg Thorhallsdottir. Vi hadde en varm og fin samtale, og jeg fikk en personlig hilsen i "Min tid" kalenderen for 2015... Gleder meg til å ta den i bruk... (smileblunkefjes..)
Peace, love and harmony fra meg x

  • Comments(0)//www.sofiesvei.no/#post68

Familie

Min verdenPosted by Sofie Mon, October 13, 2014 23:35:06
10-12.10.14 Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget.. Men jeg skal være ærlig!! Det har vært helg, og for tiden er helg egentlig ikke så mye jeg ser frem til for tiden.. Men i helgen har jeg følt meg så "velsignet" om jeg kan si det sånn... Familie er liksom noe de aller fleste har (både på godt og vondt) og det er noe som liksom bare er der!! Uten å være for personlig (!!!) Hehe, så har jeg egentlig ganske så spredt familie.. Litt her og masse der.. Alt fra Finnmark til Australia liksom + en bunke rundt om i Skandinavia.. Så det er bare en liten håndfull som bor sånn helt nære.. Nå i helgen har jeg vært så heldig å fått være sammen med noen av mine familiemedlemmer.. Først av brodern og kona, med nevø og min helt "nye" niese (som bare bor sånn ca 20025 km unna) og så fra mine kusiner fra Danmark..

Men aller først må jeg bare dele min takknemlighet til min kjære tante.. (Hun bor riktignok bare 10 min i rolig gange unna..) Hun er, og har vært der for meg hele veien.. Hun har nesten vært som en storesøster for meg gjennom oppvekst og ellers (bare 15 år mellom oss da..) og jada, vi har hatt våre "greier" vi også... Men nå etter jeg ble syk ER hun her for meg på alle måter... Digger tiden vi har sammen tante Jane ;) Takk as..
Fredag hadde vi besøk fra det høye nord.. Og jeg fikk møte min "nye" niese for første gang.. Det var kjærlighet ved første blikk altså og tantehjertet dundrer i 300.. En utrolig hyggelig kveld og håper så at dere får til å flytte sørover.. Så klar for å være masse tante altså.. Et blikk sier mer en 1000 ord.. Trenger ikke å si noe mer!! Nå blir jeg litt sippette her as...

Lørdag var jeg så heldig at jeg fikk besøk av mine kjære, kjære kusiner fra Danmark.. De er kusiner, men vi har på flere måter vokst opp som søsken.. og noen sier at blod er tykkere enn vann, men det stemmer ikke alltid.. men noen ganger er det også tykkere enn blod.. (men det er en helt annen historienn, kanskje senere...!!!)
Ja, jeg er på en måte vokst opp sånn 50-50 i Danmark og Norge, som jeg sier "Jeg er danske, født i Norge.." Hehe ;) Og sånn aldersmessig er jeg født sånn midt mellom mine kjære kusiner... Så jeg er hu i midten (Tripp, trapp, tresko.. intern..) Vi var så heldig at vi fikk 1 dag + ett par timer sammen.. De har jo bare kjørt i ca 8 timer, og bare for å besøke, dulle og varte meg opp... Særr liksom... Det har blitt laget frikadeller (riktige etter min faster sin oppskrift og bare danske ingridienser) og det ble laget "fleskesteig med kartofler og agurksalat" presis som min elskede farmor alltid laget til meg hver gang jeg skulle reise hjem fra Danmark (Nå kom dansken i meg frem da..) ... Altså det var en "dansk" lørdag... Tusen takk!
Dette er jo pur lykke.. men tårene renner... Er både glad og frustrert nå...

Nå som de har reist er jeg så full av takknemlighet, men også full av følelser.. Tårene renner og jeg håper de vet hvor takknemlig jeg er..

Følelsene mine er også blandet.. Litt vanskelig å forklare dette, men jeg prøver! Det er ikke fordi de har vært her og reist igjen.. Men fordi det de har "gitt meg" av kjærlighet, og jeg vet hvor mye det også koster dem å reise så langt for en så kort visitt.. Begge sliter med sitt, den ene har gikt og den andre har fibromyalgi, så det er ikke bare-bare å sitte så lenge i bil osv.. Og så kommer de til "lille" meg, og Malle har stort sett stått på kjøkkenet hele dagen, for å lage og gi meg mine danske favoritter og mine største barndomsminner. Følelsene spiller meg ett puss også fordi jeg ikke tåler så mye.. orker ikke, og klarer ikke å være der hele tiden liksom.. Klarer ikke å være den vertinnen jeg ønsker osv... Kroppen sier stopp og jeg blir helt tom.. Må legge meg nedpå, og blir så lei meg... Vil jo så gjerne.. Det er vanskelig å bare gi slipp på alt og la andre varte opp og "overta" liksom... Dette skjedde seff på lørdag også.. Det ble for mange timer for meg, men klarte å hente meg litt inn igjen da... Ville jo så gjerne bare nyte dem og den lille tiden vi hadde sammen!! Er jo ikke så ofte vi sees lenger, vi er alle fult opptatt med våre hverdager, familie osv.. Så ville jo så gjerne!! Håper de forstår, men jeg er jo et jævla sosialt vesen, også og det er litt vanskelig å bare gi slipp... Jada jeg prøver og øver meg!! Satser på at dette snart går over og jeg kan begynne å ta del i mitt eget liv igjen!!! Ja, det skal jeg og da skal jeg ta igjen as... hehe!! Tusin tusind tak kære Malle og Ize... Love u to much!! Begynner vel å gå opp for meg nå- sånn med hvor mye jeg har vært gjennom de siste 4 (+) måneder og hvor lite jeg tåler.. Uten å syte eller klage for mye så er det bare no jævlig dritt.. Jeg tålte ikke helt det å ha 2 så herlige og følelsesladde besøk 2 dager på rad med så mange timer... Nå er jeg helt pumpa og tom!! Fikk også besøk av "liksom lillesøster" på søndag og fikk tømt meg litt til henne, men så kos med så masse familie på så få dager egentlig... Sovet i 3 timer nå, og er helt på grinern... Føkk as!!

Det jeg kanskje vil frem til, er at betydningen med en familie er ganske stor, kanskje spess når du blir syk... Ellers også selfølgelig, men de er der på en helt annen og spesiell måte.. En setter så mye mer pris på dem liksom... (Tror jeg da..) Det er greit at du er skalla (mot din vilje) det er greit at du er/blir sliten, de fikser mat til deg, passer på deg, hjelper med å rydde eller gjøre rent, og du kan klage til dem, de kommer når du trenger dem som mest, kjører deg om du trenger det osv osv... Takk kjære familien min!!

Familie har jo egentlig en stor betydning for de fleste, er så utrolig glad for å ha fått se dre alle i helgen og er så sykt glad i dere alle, og dere som jeg ikke ser så ofte og bor såå helvetes langt "vekkistan".. Så selv om verden på en måte driver og blir mindre, så er jo avstanden der fortsatt...

For noen år siden fikk en en utrolig flott bok av en god venninne.. Den måtte jeg dra frem og lese litt i, i dag...Og de ordene Bjørg har skrevet på første side har vel nå mer betydning en noen gang..Ett bilde med tekst ropte litt ekstra på meg i dag...Anbefaler virkelig denne boka om du har en litt tung dag...

  • Comments(4)//www.sofiesvei.no/#post62

Kjærlighetens dag!

Min verdenPosted by Sofie Fri, September 12, 2014 11:42:40
30.8.14
Bryllup er gøy og jeg gleder meg ;) men gruer meg litt også.. men det er bare fordi jeg skal ha på parykk for første gang og jeg er redd for å bli sliten osv...

Fine brudeparet Tone og Werner, gratulerer med dagen!Jeg føler meg også fin da, og bare digger kjolen min.. Men føler at alle ser at jeg har på parykk... måtte si det høyt ganske så tidelig.. og de som ikke visste fikk litt sjokk og alle sa at de ikke så det.. men det var dette med egen følelse da...
Ikke en YSL kjole, men "den følelsen"...

Etter middagen hadde jeg sykt vondt i hodet... og "håret" klødde osv... Ønsket å kaste wiggen... noe jeg gjorde... Brukte sjalet mitt som tørkle og det gikk ganske bra!! Det ble litt dansing og sånn og seff måtte jeg danse litt... Bare måtte... Det var ikke så mange som var der men det var noen da.. Men når jeg danser, mister jeg sjalet... "Den følelsen".. Føkk as!!! Det vakke greit!!! Følte at jeg mistet hele kjolen... Og jeg følte at alle så bort i vemmelse.. Sikkert ikke så mange som så det men det var det JEG følte.. Kjempe mot tårene og ville bare bort.. Flere ville trøste, men jeg ville ikke la dem trøste... Aldri følt meg så naken og liten før.. I skrivende stund renner tårene... Følte ikke at jeg var meg og vil ha MEG tilbake!! Jeg er hår og jeg liker å ha det gøy og danse osv... Bruras forlover og gode frisørvenninne Gry kommer med noen gode ord og knyter på sjalet igjen... Senere på kvelden etter det bare faller av tar jeg mot til meg og kaster sjalet også...

Er så utrolig glad i de fantastiske folka som løfter meg når jeg er nede... Love u...
Men fuck and lets PARTY like its no tomorrow... Ble nach også da...
Snappa også til de som ikke var der da jeg kasta viggen og fikk noen sånne tilbakemeldinger som varmer sååå om hjertet...


  • Comments(0)//www.sofiesvei.no/#post43

Takk!!

Min verdenPosted by Sofie Wed, September 10, 2014 23:45:03
Må bare rette en takk til dere som heier på meg... underveis når jeg tok håret sendte jeg ut noen snapchat!!! Fikk noen tilbakemeldinger som jeg gjerne vil dele... Tusen takk vakringer!! Er så heldig som har dere i livet mitt...
Takk!!

  • Comments(3)//www.sofiesvei.no/#post40
Next »