Sofiesvei.no

Sofiesvei.no

Fra frisk til syk og til å bli frisk igjen!!

Fra å være helt frisk, til det å få en diagnose. Verden rundt fortsetter å gå sin gang, men jeg har fått brystkreft... Kreft liksom!! Men i min verden stopper det hele litt opp, men #YOLO #FuckCancer

Bli med å "hei på meg" da vel..

http://blogglisten.no/blogg/www.sofiesvei.no/

Velkommen...

BehandlingPosted by Sofie Fri, February 06, 2015 13:39:41
Velkommen... Et så lite og enkelt ord... Men det er noen ganger vanskelig å si og meddele!

Beklager jeg ikke har skrevet denne uka, men armene/hendene mine er "litt" vonde og har ikke hatt overskudd til å skrive!! Nå har jeg også fått tilbake Macen min, så skal ta meg sammen... Har også rettet på forige innlegg, der jeg ikke fikk lagt ut de bildene jeg ville...

Uka startet så bra! Jeg startet mandagen hos frisøren, der jeg ble behandlet som en dronning! Fikk hodebunnsmasasje og følte jeg hadde langt hår igjen også... Var så digg as, Tusen takk vennen!!Nå har jeg liksom en liten frisyre også... Enda det bare er stussa litt bak og på sidene. Det er ikke tatt noe på toppen!! Så jeg anbefaler ikke å shave bort mens det vokser ut igjen... Og nei, det blir ikke tykkere om du shaver, det bare føles sånn!
Med stylingprodukter i og greier.. Pure LYKKE!!!
Så var det inn mot Ullevål... Phu... Kan jo bare nevne at pulsen var høy og jeg gruet meg "big time"... Ja, da var vi her... Kjekken er ved min side og det er godt!! Han holder meg i sjakk når nærvene mine tar overhånd... Og er jo nærvøs når jeg ikke har peiling på hva jeg skal! Først til skranke nr 1... Der fikk jeg bare beskjed om å sette meg borti gangen på et venterom liksom... Og det var så mye folk der og litt vanskelig å forstå hva som var venterom med det samme... Der satt vi oss ned da!! Måtte en kjapp tur på toalettet for å vaske hender og puste... Det var så mange der!!
Kjenner jeg skjelver i hendene nå som jeg skriver det også...

Så ble jeg ropt opp da... Ble tatt imot av en sykepleier som bare ba oss om å sette oss ned og vente på legen... Jeg sa jeg gruet meg... Det gjør alle første gangen det, så det går bra sa dama også gikk hun ut... Vi satt der da, også satt vi der... Vi prøvde vekta (som ikke var noe hyggelig i det hele tatt) og til slutt kom denna legen... Hun var andpusten, men håndhilste (tydelig stressa...), og sa jeg bare fikk 2 legetimer der og det var ikke sikkert jeg fikk de samme de gangene. For jeg var ingen prioritet, da jeg ikke var dødelig syk (!!!).... De prioriterer de dødlige pasientene!!! Så der fikk jeg den!! Joda... Hun ba meg starte på disse pillene jeg skal starte på samtidig som jeg skulle starte med strålingen... Hun lurte på om jeg hadde noen spørsmål og ba meg ta dem i skranken oppe... Sa at det var naturlig å grue seg når jeg ikke visste hva jeg skulle men jeg skulle få svar alle steder jeg skulle og få riktig veiledning... Jo, takk for det tenkte jeg, nå ble jeg letta!!! SÆRR!!! Fikk noen papirer jeg måtte lese, og så ble vi sendt ut... Skulle da ta CT og det var 30 min til den timen... Vi gikk da en tur i kafeterian og tok en kaffe og te...Så gikk vi opp til denne skranken i andre etg. da... Stilte meg pent i kø, og når det var min tur, spurte jeg pent om jeg hadde kommet til rett sted og viste damen (eller jentungen) papirene mine, sa jeg var her for første gang og at jeg gruet meg. Hun så bare dumt på meg og spurte om jeg hadde vært hos legen... Ja, sa jeg. Hun: da har jeg vel ikke fått papirene dine enda da... Ok, sier jeg... Men har noen spørsmål og fikk beskjed om å stille de til deg! Hun bare ser på meg... Ja, det gjelder sånn pasientreise eller hvordan jeg skal komme meg hit hver dag... Hun: Du bor såpass nære at du får ikke buss, men samletaxi og jeg har ikke mere visittkort igjen, så du kan bare ringe og avtale tid, du kan endre tiden 1 døgn før. Ok, sier jeg. Vet du hvilke klokkeslett jeg skal stråle, spør jeg... Hun: Ja, kl. 1415 og 1430... Jeg: Men da går jo hele dagen, er ofte mye kø den veien jeg skal og når jeg ringte fikk jeg beskjed om at jeg kunne være med å bestemme tid og komme med ønsker... Hun: Det får du ta med dem når du skal stråle, midt på dagen timene er forbeholdt de som kommer med buss... Jeg: Hvorfor sa dere ikke det når jeg ringte da? Hun: Kan jeg ikke svare på og foresten her er papirene dine. Jeg: Også lurte jeg på om jeg kan benytte meg av Pusterommet (treningsrom for kreftpassienter) når jeg er her... Hun: Det skulle du tatt med legen din... hun puster tungt) Jeg: Beklager det var jeg ikke klar over... Fikk beskjed om å stille alle spørsmål her... Hun: Bare ser dumt på meg... og sier var det noe mer?... Jeg Eeee, nei da, jeg bare går og setter meg jeg.... Følelsen jeg sto igjen med var ikke god og jeg følte jeg var på ett samlebånd!!! Har enda ikke hørt ordet VELKOMMEN!!!

Så ble jeg ropt opp igjen... Da kommer jeg inn i et stort rom med en dataskjermer og en seng og en form for "ring" jeg skal inn i... Damen var veldig hyggelig og hadde med en som var på opplæring som diltet etter henne... Tenker jeg var ca 3 hoder høyere enn henne da, men veldig hyggelig... Hun ber meg om å kle av meg... Hmmm... Alt, eller hva sier jeg med et smil og starter å ta av meg skoene... Bare overkroppen, får jeg beskjed om så skoene kan du ha på deg... Legger meg på benken og får beskjed om å ligge rolig og puste.... Skal holde pusten i 20 sek. Og vi øver på pusteøvelsen, så blir jeg tegnet på noen prikker, får noen briller på og teapet fast en kloss på magen... De brillene har en skjerm som viser noen striper, som igjen viser meg hvordan pusten min beveger brystkassen.. Så sitter de og ser på noen skjermer... Så trener vi litt på å holde pusten, før kjekken får beskjed om å gå ut og de går i et naborom og snakker til meg i en høytaler... Jeg må holde pusten mens jeg kjøres inn i denne CT maskinen da... Fikk masse skryt, og sa jeg var flink!! Selv sa jeg at jeg var så redd for å gjøre noe galt så jeg turte ikke annet!! De kom ut igjen og sa jeg skulle få noen tatoveringer... Visste at jeg skulle få en mellom puppa, men ikke 5... Ja, 5 nye tattiser fikk jeg! Sånn slengt rundt div steder på brystet....Her ligger jeg i maskinen med "kule" briller... Må ligge helt stille med armene over hodet.. Og ja, da begynner du seff å klø over alt også...Da skal jeg ha en sånn simulatortime på tirsdag og så starter jeg med stråling på onsdag... Ja-ja!! Da er vi i gang da!!!

Men følte meg på ingen måte velkommen på Ullevål og følte jeg var på et samlebånd og som en 14is... Det er så viktig at en føler seg både velkommen og ivaretatt når en er passient e.l. Trodde dette var "alfa-omega" i utdannelsen og en selvfølge når en jobber med slikt!!! Fysj på dere!!!

Ellers har jeg vært hos fysio og ligget i "boblebukse" igjen... Hun syns jeg har god beveglighet i armene, og vondtene mine kan hun ikke gjøre noe med... De må bare gå over av seg selv og det kan ta tid!! Så jeg må ikke være så utålmodig da!!!

I helgen har jeg planer om å feire livet litt og det at jeg er ferdig med cellegift!!! YOLO!!

Love, peace & harmony fra meg XX

  • Comments(1)//www.sofiesvei.no/#post102