Sofiesvei.no

Sofiesvei.no

Fra frisk til syk og til å bli frisk igjen!!

Fra å være helt frisk, til det å få en diagnose. Verden rundt fortsetter å gå sin gang, men jeg har fått brystkreft... Kreft liksom!! Men i min verden stopper det hele litt opp, men #YOLO #FuckCancer

Bli med å "hei på meg" da vel..

http://blogglisten.no/blogg/www.sofiesvei.no/

Familie

Min verdenPosted by Sofie Mon, October 13, 2014 23:35:06
10-12.10.14 Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget.. Men jeg skal være ærlig!! Det har vært helg, og for tiden er helg egentlig ikke så mye jeg ser frem til for tiden.. Men i helgen har jeg følt meg så "velsignet" om jeg kan si det sånn... Familie er liksom noe de aller fleste har (både på godt og vondt) og det er noe som liksom bare er der!! Uten å være for personlig (!!!) Hehe, så har jeg egentlig ganske så spredt familie.. Litt her og masse der.. Alt fra Finnmark til Australia liksom + en bunke rundt om i Skandinavia.. Så det er bare en liten håndfull som bor sånn helt nære.. Nå i helgen har jeg vært så heldig å fått være sammen med noen av mine familiemedlemmer.. Først av brodern og kona, med nevø og min helt "nye" niese (som bare bor sånn ca 20025 km unna) og så fra mine kusiner fra Danmark..

Men aller først må jeg bare dele min takknemlighet til min kjære tante.. (Hun bor riktignok bare 10 min i rolig gange unna..) Hun er, og har vært der for meg hele veien.. Hun har nesten vært som en storesøster for meg gjennom oppvekst og ellers (bare 15 år mellom oss da..) og jada, vi har hatt våre "greier" vi også... Men nå etter jeg ble syk ER hun her for meg på alle måter... Digger tiden vi har sammen tante Jane ;) Takk as..
Fredag hadde vi besøk fra det høye nord.. Og jeg fikk møte min "nye" niese for første gang.. Det var kjærlighet ved første blikk altså og tantehjertet dundrer i 300.. En utrolig hyggelig kveld og håper så at dere får til å flytte sørover.. Så klar for å være masse tante altså.. Et blikk sier mer en 1000 ord.. Trenger ikke å si noe mer!! Nå blir jeg litt sippette her as...

Lørdag var jeg så heldig at jeg fikk besøk av mine kjære, kjære kusiner fra Danmark.. De er kusiner, men vi har på flere måter vokst opp som søsken.. og noen sier at blod er tykkere enn vann, men det stemmer ikke alltid.. men noen ganger er det også tykkere enn blod.. (men det er en helt annen historienn, kanskje senere...!!!)
Ja, jeg er på en måte vokst opp sånn 50-50 i Danmark og Norge, som jeg sier "Jeg er danske, født i Norge.." Hehe ;) Og sånn aldersmessig er jeg født sånn midt mellom mine kjære kusiner... Så jeg er hu i midten (Tripp, trapp, tresko.. intern..) Vi var så heldig at vi fikk 1 dag + ett par timer sammen.. De har jo bare kjørt i ca 8 timer, og bare for å besøke, dulle og varte meg opp... Særr liksom... Det har blitt laget frikadeller (riktige etter min faster sin oppskrift og bare danske ingridienser) og det ble laget "fleskesteig med kartofler og agurksalat" presis som min elskede farmor alltid laget til meg hver gang jeg skulle reise hjem fra Danmark (Nå kom dansken i meg frem da..) ... Altså det var en "dansk" lørdag... Tusen takk!
Dette er jo pur lykke.. men tårene renner... Er både glad og frustrert nå...

Nå som de har reist er jeg så full av takknemlighet, men også full av følelser.. Tårene renner og jeg håper de vet hvor takknemlig jeg er..

Følelsene mine er også blandet.. Litt vanskelig å forklare dette, men jeg prøver! Det er ikke fordi de har vært her og reist igjen.. Men fordi det de har "gitt meg" av kjærlighet, og jeg vet hvor mye det også koster dem å reise så langt for en så kort visitt.. Begge sliter med sitt, den ene har gikt og den andre har fibromyalgi, så det er ikke bare-bare å sitte så lenge i bil osv.. Og så kommer de til "lille" meg, og Malle har stort sett stått på kjøkkenet hele dagen, for å lage og gi meg mine danske favoritter og mine største barndomsminner. Følelsene spiller meg ett puss også fordi jeg ikke tåler så mye.. orker ikke, og klarer ikke å være der hele tiden liksom.. Klarer ikke å være den vertinnen jeg ønsker osv... Kroppen sier stopp og jeg blir helt tom.. Må legge meg nedpå, og blir så lei meg... Vil jo så gjerne.. Det er vanskelig å bare gi slipp på alt og la andre varte opp og "overta" liksom... Dette skjedde seff på lørdag også.. Det ble for mange timer for meg, men klarte å hente meg litt inn igjen da... Ville jo så gjerne bare nyte dem og den lille tiden vi hadde sammen!! Er jo ikke så ofte vi sees lenger, vi er alle fult opptatt med våre hverdager, familie osv.. Så ville jo så gjerne!! Håper de forstår, men jeg er jo et jævla sosialt vesen, også og det er litt vanskelig å bare gi slipp... Jada jeg prøver og øver meg!! Satser på at dette snart går over og jeg kan begynne å ta del i mitt eget liv igjen!!! Ja, det skal jeg og da skal jeg ta igjen as... hehe!! Tusin tusind tak kære Malle og Ize... Love u to much!! Begynner vel å gå opp for meg nå- sånn med hvor mye jeg har vært gjennom de siste 4 (+) måneder og hvor lite jeg tåler.. Uten å syte eller klage for mye så er det bare no jævlig dritt.. Jeg tålte ikke helt det å ha 2 så herlige og følelsesladde besøk 2 dager på rad med så mange timer... Nå er jeg helt pumpa og tom!! Fikk også besøk av "liksom lillesøster" på søndag og fikk tømt meg litt til henne, men så kos med så masse familie på så få dager egentlig... Sovet i 3 timer nå, og er helt på grinern... Føkk as!!

Det jeg kanskje vil frem til, er at betydningen med en familie er ganske stor, kanskje spess når du blir syk... Ellers også selfølgelig, men de er der på en helt annen og spesiell måte.. En setter så mye mer pris på dem liksom... (Tror jeg da..) Det er greit at du er skalla (mot din vilje) det er greit at du er/blir sliten, de fikser mat til deg, passer på deg, hjelper med å rydde eller gjøre rent, og du kan klage til dem, de kommer når du trenger dem som mest, kjører deg om du trenger det osv osv... Takk kjære familien min!!

Familie har jo egentlig en stor betydning for de fleste, er så utrolig glad for å ha fått se dre alle i helgen og er så sykt glad i dere alle, og dere som jeg ikke ser så ofte og bor såå helvetes langt "vekkistan".. Så selv om verden på en måte driver og blir mindre, så er jo avstanden der fortsatt...

For noen år siden fikk en en utrolig flott bok av en god venninne.. Den måtte jeg dra frem og lese litt i, i dag...Og de ordene Bjørg har skrevet på første side har vel nå mer betydning en noen gang..Ett bilde med tekst ropte litt ekstra på meg i dag...Anbefaler virkelig denne boka om du har en litt tung dag...

  • Comments(4)//www.sofiesvei.no/#post62