Sofiesvei.no

Sofiesvei.no

Fra frisk til syk og til å bli frisk igjen!!

Fra å være helt frisk, til det å få en diagnose. Verden rundt fortsetter å gå sin gang, men jeg har fått brystkreft... Kreft liksom!! Men i min verden stopper det hele litt opp, men #YOLO #FuckCancer

Bli med å "hei på meg" da vel..

http://blogglisten.no/blogg/www.sofiesvei.no/

Aktiv mot kreft!!

HverdagPosted by Sofie Wed, October 29, 2014 23:15:35
Nå har jeg så og si gått rundt å smilt siden fredag... Fikk masse ny energi og boost etter en så fantastisk kveld. Startet Lørdagen meg å gå en lang tur, enda både jeg og gjengen min var kjempe slitene... Det var bare så deilig å våkne uten å ha angst og angsten var borte hele dagen!!

Søndagen var jeg så heldig at jeg fikk være med min kjære nabo (som forøvrig bare er supersprek..) å trene på jobben hennes!! Eget treningsstudio der det ikke var så mange, så smittefaren der, vil jeg si var minimal... Og vips så fikk jeg meg en PT også!!! Hehe..Og der fikk jeg kjørt meg gitt... Hehe, skulle ikke ta i så mye, men måtte jo gi litt da!! Blir jo fortsatt lett svimmel og formen er jo ikke så bra, når det meste er nedbrutt og du stort sett har ligget på sofan den siste tiden (selv om jeg har vært flink når formen har vært bra)... Litt verking i musklene og bare litt svimmel!!

Angsten kom "å tok" meg litt igjen i kveldinga... Da hadde jeg ikke tatt noen medisiner siden dagen på fredag heller, men den kom skikkelig igjen! Og for å være helt ærlig nå, så husker jeg ikke så mye og det er vanskelig å skille dager fra hverandre og sånn... Opplever at denne hukommelsen min bare blir dårligere og dårligere! Pleier å ha en ganske god husk av både detaljer og hendelser osv... Men nå er det litt sånn "Hææ, det husker jeg ikke" Kjedelig as. Så må vel bli enda flinkere til å skrive ned osv.. Så sorry om jeg glemmer noe, gjør mitt beste da!!

På tirsdag var jeg (endelig) hos en sånn "snakkemann"... PHUUUU!!! Det var digg det! Det var en fantastisk kemi fra første sekund!! Det var også litt sånn at han både så meg, og at han hadde kjent meg lenge... Nå skal jeg ikke fortelle detaljer over det vi snakket om og sånn... Men jeg kan fortelle noe av det han sa; jeg er ikke deprimert!! (og det er jo veldig bra!!) Han sa jeg var lei meg, og hadde mye tristhet inni meg liksom... At jeg ikke lar det kommet ut! Han sa også at han regnet med at dette er noe både familie og venner ville forstå at jeg var lei meg og kunne ha noen dårlige dager... Han sa det var så tydelig at jeg har så mye livslyst og at jeg har mye omsorg for de rundt meg... Jeg måtte ikke være så bekymret for dem hele tiden, jeg må gi meg selv litt omsorg også og ikke undertrykke mine egne følelser osv... Oki da!!! Øver meg på det også!!!! Var flink å dro for å trene etterpå da!!! Selv om jeg er DRIIIIT støl etter "PTtimen" min på søndag!Fikk litt ny energi fra nabon etterpå da.. MmmmmI dag har også vært på tur da... 5 km faktisk, er skikkelig i draget om dagen altså!!! Fin-fint turfølge hadde jeg også!
Angsten min har kommet og gått de siste dagene, men alt i alt bedre enn forige uke!!! Så nå driver jeg også å øver meg på "å gråte" å få det ut liksom og godta at jeg er lei meg! Hmmm... I skrivende stund er jeg veldig glad da... Vil ikke tenke på neste uke og neste cellegift... enda i allefall...
Men en liten ting jeg må dele.. Hehe!! Vet ikke helt om jeg skal le eller gråte liksom. I forige uke, når jeg var skikkelig "nede" måtte jeg innom den lokale Kiwi butikken!! Hadde på meg caps og prøvde å ikke få øyekontakt med noen liksom... Ville fort inn og fort ut! Målrettet med andre ord. Når jeg kommer til kassa, ser kassadamen på meg med store øyne... "Å, er det deg.. Jeg kjente deg nesten ikke igjen" nærmest roper hun... Hehe ja, det er meg, svarer jeg, litt lavt. Kassadamen (nesten roper): "Åååå, stakars deg, har du blitt syk"... Eeee, ja jeg har blitt syk (hvisker jeg nesten og vil bare komme meg så langt bort som overhodet mulig). Kassadamen (roper fortsatt): "Men stakars dere, det er jo helt forferdelig. Hvordan går det? og hvor alvorlig er det? Må bare si staaaakars dere altså..." Jeg: Beklager altså, men er ikke helt i form, men der borte ser jeg noen jeg ikke vil snakke med akkuratt i dag, så jeg må løpe.. Kan jeg få betale de 2 varene mine og gå... Kassadamen (fortsatt ropende): "Men jeg syns så synd på dere og deg altså... Dette kommer til å gå bra vet du" ..... Øøøøø hva skal jeg si... Antenner hva er det?

Love, peace and harmony fra meg ps.#FuckCancer og #AktivMotKreft

  • Comments(1)//www.sofiesvei.no/#post71