Sofiesvei.no

Sofiesvei.no

Fra frisk til syk og til å bli frisk igjen!!

Fra å være helt frisk, til det å få en diagnose. Verden rundt fortsetter å gå sin gang, men jeg har fått brystkreft... Kreft liksom!! Men i min verden stopper det hele litt opp, men #YOLO #FuckCancer

Bli med å "hei på meg" da vel..

http://blogglisten.no/blogg/www.sofiesvei.no/

ANGST!!!

BivirkningerPosted by Sofie Fri, October 24, 2014 00:11:13
Vet ikke helt hvordan jeg skal skrive dette.. Men jeg bare slenger meg i det... Har jo lovet å være ærlig.. Jeg vet ikke helt om dette er en bivirkning av cellegiften, eller om det begynner å gå opp for meg hva som skjer med meg eller om det er en reaksjon på det jeg har vært gjennom de siste 5 måneder... Jeg har egentlig hatt en fin uke sånn iht. kvalme, muskelverk og andre bivirkninger som jeg har hatt etter jeg startet med den dritt cellegifta. Har også opplevd fine ting som dette med sminkekurs og at kidza har fått pratet.. Men sannheten om hvordan jeg har hatt det innvendig... Den er en helt annen. Den har vært helt jævlig! Jeg har vært så liten, så liten... Redd, vondt i brystet, ikke klart å puste og hatt en følelse av å ha en betongblokk på brystet... Det har vært mange tårer og jeg har egentlig hatt lyst til å ligge langt, langt under dyna... Det har heller ikke hjulpet at kjekken har vært bortreist siden tirsdag.

Jeg har bare ville skrike og bli borte.. Bare sånn til det vonde blir borte åltså... Jeg har jo fått noe beroligende av legen min for uro i kroppen (en bivirkning..) men det har ikke hjulpet så mye. Samtidig som jeg ikke har villet "plage" andre med at jeg ikke har det helt bra... Så var det dette med den maska igjen da. Men jeg har fortalt, og det har vært godt.. Hva skulle en ha gjort uten gode venner og god familie??? Så de få gangene jeg har vært utenfor døra denne uka har jeg virkelig sparket meg selv i ræva, for å si det mildt... Det har vært godt å ha noen her også.. Grått litt og snakket og fått støtte.. Jeg klarer ikke å plasere angsten min enda, men jævlig kjipt har det vært.. Det har vært ekstra vanskelig å holde seg for kidza... har løpt ut på kjøkkenet og prøvd å puste osv... I går hadde jeg også en avtale med en "snakkedame" men klarte ikke å gå... Ringte sykepleieren min (lettere hysterisk) og fikk beskjed om å avlyse avtalen.. Hun har nå ordnet en ny avtale til meg med en annen som hørtes mye mer mottagelig "for meg" liksom... Han ringte meg i dag og jeg bare gråt... Men jeg ble rolig av å bare høre stemmen hans... Vi avtalte å møtes til uka, så den timen ser jeg frem til. Men jeg er også så utrolig takknemmelig for for Handywoman, mamma og tanta mi som har vært og støttet meg.. og så takknemmelig for våre telefonsamtaler Partymaja, jeg trengte ikke å si så mye til deg, for du hørte det på meg... Tusen takk!

Lover dere alle at jeg snart er "der" igjen.. Det gjorde også godt at kjekken kom hjem i dag. Men hei! Jeg reiser meg igjen... Og i morgen skal jeg på noe som jeg virkelig vil gå på.. Det er "Pop what you got" Battle for cancer... Har blitt spurt om jeg kunne stille der og evt la med intervjue om hvordan det er å ha kreft osv... Skal snakke litt med konfransieren (Navid fra Norske talenter) litt først da.. Måtte si ja, med forbhold iht formen/følelsene mine... Må også se storegull som skal battle igjen. Så etter tips fra min kjære Partymaja om å sminke meg litt og sånn.. Det er jo en kjent sak at om en ser bra ut, så føler en seg også bedre... Med gråten i halsen ringer jeg min gode venn Mona fra "HUD Asker" og sier bare hjelp... Så hun skal sminke meg litt i morgen!!! Det gjør så gode å ha så mange gode mennesker rundt meg... Har fått mange klemmer på fb siden min og via meldinger og de gjør også så godt... Sånn nå var det nok syting fra meg her altså... Kanskje noen vil kommentere her på bloggen etterhvert også??? Hehe får noen kommentarer og jeg leser og tar aboslutt alle til meg og inn i hjertet mitt.Så nå skal jeg "kvinne meg opp" til morgendagen og håper vi samler inn masse penger til kreftforeningen... også håper jeg at brystet mitt blir litt lettere... Sier det igjen jeg:og så, skal jeg prøve å drømme om dette...Love, peace and harmony fra meg x

  • Comments(7)

Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.
Posted by Lisbeth (kollega) Sun, October 26, 2014 16:28:49

Jeg er full av beundring AnnSofie for åpenheten din. For meg utløste dette siste innlegget ditt en flom av tårer. Jeg vet godt hvordan du har det -, og er så glad for å se at langt der inne hvor fortvilelsen din ligger, der et sted finnes også en styrke. Kjemp for alt hva du har kjært! Stor klem fra Lisbeth

Posted by Marit Sun, October 26, 2014 16:24:37

Hei, vi kjenner ikke hverandre, men jeg danser også på subsdans! Moren min har også hatt kreft, flere ganger, under oppveksten min. Hun skjermet meg for alt! Og jeg ville bare fortelle deg at jeg syns du takler alt sammen på en fantastisk måte! Jeg klarer ikke helt å sette meg i din situasjon, men veit hvordan det er å være pårørende. Så flott at du er åpen og snakker med barna dine og sender de på samtale gruppe! Ville bare si at jeg heier på deg og syns du gjør alt riktig i en veldig vanskelig situasjon!

Posted by Partymaja Sat, October 25, 2014 10:27:25

Jeg er så stolt av deg som sier det som det er! <3

Glad i deg - stor klem :)


Posted by Lise Bjelkerud Fri, October 24, 2014 20:52:19

Stakkar lille vennen. Får vondt langt inni hjertet. 😔😥

Posted by Øli Fri, October 24, 2014 10:31:03

Sofie.
Du har vært i helspenn lenge og oppå det har du fått behandling som er av de tøffeste.
At du får en reaksjon er helt å forstå. Ikke vær så opptatt av hvordan du "burde" føle, du føler det du føler. Ta vare på deg selv denne perioden og tenk framskritt ut i fra den syke ikke den friske Sofie . Stor fredagsklem <3

Posted by Henriette Fri, October 24, 2014 01:42:38

Stå på vakre!! Masse klemmer og smasker til deg 😘 xx

Posted by monaB Fri, October 24, 2014 01:07:13

Kjære flotte du, det er lov å være liten, det er sunt å være redd, det er viktig å falle litt sammen og det er drit-tøft å være ærlig om det... Du deler og inspirerer så masse og er så sterk der du sjonglerer alle disse "hattene" dine - at jeg blir nesten litt lettet over å lese at du også kjenner deg liten midt oppe i denne kampviljen... Takknemmelig og stolt over å kjenne ei så flott dame som deg sender jeg deg glavibber og klemmer i fleng💖💖💖